Betryggende vedtak fra Kirkemøtet 2025
Kirkemøtet bekrefter at biskopens tilsyn med vigslede ansatte er viktig. Biskopene skal fortsatt ha arbeidsgiveransvar for prestene, og tilsynet med andre vigslede grupper skal styrkes. Prestene blir forpliktet på menighetsrådets planer og prioriteringer, og soknepresten skal fortsatt samordne prestetjenesten med menighetens øvrige virksomhet.
Da Kirkemøtet var samlet i Trondheim 25.-28. april 2025 var Spir særlig spent på utfallet i sakene 9/25 Biskopens tilsyn og 6/25 Regulering av styringstenesta i Den norske kyrkja, tilhøvet mellom prestetenesta og verksemda til soknerådet med vidare. I begge sakene har Kirkemøtet gjort vedtak i tråd med innstillingen fra Kirkerådet og Spirs innspill har fått gjennomslag.
Biskopens tilsyn med prestetjenesten
Et enstemmig Kirkemøtet vedtok å videreføre biskopenes arbeidsgiveransvar overfor prestene. Dette omtales som modell B i sakspapirene. Den kirkemøtekomiteen som hadde ansvar for saken la i sin innstilling vekt på at en endring i hvem som leder prestetjenesten ville gi en risiko for å få en enda mer komplisert ordning enn vi har i dag (komitemerknad 1).
- Vi er glade for å ha fått gjennomslag for videreføring av biskopens arbeidsgiveransvar for prestene, sier Spirs leder Eva Klokkerud. - Dette er i tråd med det vi har argumentert for i høringsuttalelser og i protokoll fra drøftinger i kontaktmøtet med arbeidsgiver i forkant av Kirkemøtet.
Klokkerud peker også på at Kirkemøtet i sin beslutning la vekt på prostenes krevende arbeidssituasjon. – Dette er en viktig anerkjennelse av prostenes rolle som ledere av prestetjenesten.
Kirkemøtekomiteen understreker i en merknad at prostene alt i dag har en presset arbeidssituasjon. Komiteen peker på at dersom man skulle skille tilsynet og arbeidsgivers styringsrett for prestene mellom biskop og stiftsdirektør, ville disse to oppgavene likevel møtes i prosten, noe som ville gi en ytterligere belastning for prosterollen (komitemerknad 4).
Biskopens tilsyn med andre vigslede ansatte
- Spir er opptatt av at biskopens tilsyn skal ha reell betydning for alle de vigslede stillingsgruppene, også for de som er ansatt i fellesråd, sier nestleder Lene Beate Nordengen. - Vi er derfor glade for at Kirkemøtet har vedtatt en ny paragraf i biskopens tjenesteordning, som gir biskopen mulighet til å innkalle alle vigslede medarbeidere og andre ansatte til fagsamlinger, og at biskopen skal se til at vigslede medarbeidere får tilbud om kompetanseutvikling.
Kirkemøtekomiteen framhever i sin merknad til denne endringen det positive i at biskopen får større rom for å innkalle til fagsamlinger. Komiteen understreker samtidig at slike samlinger må skje i samråd og samledelse med arbeidsgiver, når det gjelder ansatte med soknet som arbeidsgiver (komitemerknad 3).
-Dette understreker behovet for å finne gode ordninger for kirkefaglig samledelse. Vi vurderer vedtaket som et viktig ledd i arbeidet med bedre samordning mellom arbeidsgivers ansvar og biskopens tilsyn. Spir bidrar gjerne i utviklingen av dette, slik at intensjonen med Kirkemøtets vedtak kommer våre medlemmer til gode, sier Nordengen.
Biskopens rolle ved tilsettinger
Kirkemøtet er også opptatt av hvordan biskopens tilsyn kan styrkes ved tilsettinger, også når disse har soknet som arbeidsgiver. Kirkemøtet ber derfor om en utredning om at prostens forslag til tilsetting av prest skal forelegges biskopen slik at denne får anledning til å gi en skriftlig påtegning før saken går til tilsettingsrådet.
Kirkemøtet ønsker videre at biskopen skal kunne gi påtegninger også i tilsettinger i vigslede stillinger som har soknet som arbeidsgiver.
Hvordan dette konkret skal utformes må bli avklart som en del av arbeidet med et felles personalreglement» (vedtakspunkt IV).
Dette blir en viktig sak for Spir å engasjere oss i videre.
Saksbehandlingsregler knyttet til vigsling
Kirkemøtet ber Bispemøtet gi nærmere saksbehandlingsregler knyttet til vigsling. Dette arbeidet er allerede påbegynt gjennom en arbeidsgruppe nedsatt av Bispemøtet. Spir er representert i arbeidsgruppen ved fagsjef Per Kristian Aschim.
Regulering av styringstenesta
I denne saken gjør Kirkemøtet blant annet to endringer i tjenesteordning for menighetsprester (vedtakspunkt II). Disse gjøres gjeldende fra 1.1.2026.
I § 2 kommer det nå inn et nytt ledd der det heter at «presten er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter innenfor rammen av gjøremålene som er nevnt i første ledd». Komiteen som hadde ansvar for saken på Kirkemøtet peker på at det er viktig at forpliktelsen beskrives på samme måte i prestenes tjenesteordning som i tjenesteordningene for øvrige vigslede tilsatte (komitemerknad 5).
I § 10 har Spir fått gjennomslag for å beholde bestemmelsen om at soknepresten skal sørge for samordning av prestetjenesten med menighetens øvrige virksomhet. Denne samordningen har på et tidligere tidspunkt vært foreslått strøket. For Spir har det vært et viktig premiss at dette samordningsansvaret beholdes, fordi tjenesteordning for menighetsprester og biskopens og prostens ledelse av prestetjenesten gir prestene en rekke andre forpliktelser enn menighetsrådets planer.