Et unnskyld forplikter

Eva Klokkerud utenfor London Pub foto: Kirkerådet
Spirs leder Eva Klokkerud utenfor London Pub, da preses på vegne av Den norske kirke sa unnskyld til skeive. Foto: Kirkerådet

Preses Olav Fykse Tveit sa i dag, 16. oktober, unnskyld for skam, smerte og skade som Den norske kirke har påført skeive. Han uttrykte samtidig takk til alle som hadde bidratt til endring.

Eva Klokkerud utenfor London Pub foto: Kirkerådet
Spirs leder Eva Klokkerud utenfor London Pub, da preses på vegne av Den norske kirke sa unnskyld til skeive. Foto: Kirkerådet

Som leder av den største fagforeningen i kirken var Eva Klokkerud invitert til pressekonferansen for å gi en respons på preses sin unnskyldning på vegne av Den norske kirke. I responsen la hun vekt på at unnskyldningen forplikter kirken også som arbeidsgiver. 

- Det er viktig med et arbeidsmiljø som er tuftet på respekt og likeverd. Skeive arbeidstakere har rett til et trygt arbeidsmiljø, sier Klokkerud.

Spir var også offisielt representert i den påfølgende kveldsgudstjenesten i Oslo domkirke, ved diakon Camilla Juell som sitter i Spirs stiftsstyre i Oslo.

Leder i Spir sin respons under pressekonferansen

Takk for invitasjonen til å si noen ord i anledning unnskyldningen.  Og takk til London pub som raust tar imot oss alle. 

Det skal være trygt å gå på jobb i kirka og ingen skal diskrimineres på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

I sin tale hørte vi preses Olav Fykse Tveit si «Å seie unnskyld forpliktar. Det handlar om korleis vi no skal møte kvarandre.»  

Ja, det forplikter å si unnskyld, det forplikter til videre arbeid for en kirke hvor de av oss som er skeive hører naturlig hjemme og ikke utsettes for diskriminering av kollegaer, frivillige eller arbeidsgivere.

Som fagforeningsleder er det min jobb å ha de ansattes perspektiv, i dag, og alle andre dager. Og det er vår oppgave å holde ansvarlig Den norske kirke som arbeidsgiver i dette og andre spørsmål.
Profesjonsforbundet Spir, som jeg leder, er en fersk fagforening, en sammenslåing av tidligere Presteforeningen, Diakonforbundet og Kirkelig undervisningsforbund. Når vi som største arbeidstakerorganisasjon i kirka ble invitert til å si noe her i dag takket vi ja, samtidig vet vi at det er andre, både enkeltpersoner og fagforeninger som har kjempet denne saken lengre enn våre forløpere.

I Spir sin politiske plattform er vi tydelige på at vi vil motvirke enhver form for diskriminering og jobbe for å fremme mangfold i det kirkelige arbeidsliv. Videre har vi også et punkt hvor vi sier at vi skal arbeide aktivt for at våre tillitsvalgte skal speile mangfoldet i medlemsmassen vår basert på blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Å si unnskyld forplikter – Hvordan skal vi leve i det mangfoldet som kirka i dag huser uten diskriminering av skeive? Dette er en helt tydelig og krevende utfordring som mange ansatte kjenner på kroppen, og som er adressert i oppløpet til denne unnskyldningen. Og selv om det ikke lenger er adgang til å legge vekt på om man er gift med en av samme kjønn ved tilsetting, kirka har to vigselsliturgier og det har vært fokus på likestilling, inkludering og mangfold kan skeive oppleve diskriminering og at det er krevende å jobbe i Dnk.  

Skeive ansatte setter ord på erfaringer som forteller noe om hvordan det har vært, og er, å være skeiv og ansatt i Den norske kirke, fortellinger som gjør at vi vet at det er nødvendig å jobbe videre med hvordan likestilling, inkludering og mangfold skal reguleres og praktiseres i Den norske kirke.

Et av stedene det er blitt fortalt hvordan det kan være å være skeiv og ansatt i Dnk er i rapporten «Å være en sak». I en kommentar til noe av det som kommer fram i rapporten hørte vi Preses si: «Slik kan vi ikkje ha det, og dette har kyrkja som arbeidsgjevar ansvar for.»

Kirka som arbeidsgiver og vi som arbeidstakerorganisasjon har ansvar for å sette dagsorden for et trygt arbeidsmiljø for skeive. Jeg har nok tenkt at når preses i dag sier unnskyld treffer det på et institusjonelt nivå, og jeg vet om mange som kunne ønsket seg en mer personlig unnskyldning fra en arbeidsgiver, kirkepolitiker, kollega eller frivillig. For det er alle disse som på ulike måter utgjør det utvidede arbeidsmiljøet ansatte i kirka jobber i. Det er et sammensatt og krevende felt å jobbe med, men kultur - og holdningsarbeid i bredden av arbeidsmiljøet er noe av det vi må ta tak i videre for at Den norske kirke kan være en trygg arbeidsplass for skeive.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at skeive, både ansatte og andre, ikke opplever denne unnskyldningen på en og samme måte. Ut fra tilbakemeldinger jeg har fått vet jeg at noen er frustrert, andre glad, skuffet, sinte, likegyldige eller lei seg. Unnskyldningen fremkaller mange erfaringer og opplevelser som smerter. Noen er kanskje også forsiktig forventningsfulle på grunn av unnskyldningen. Jeg utfordrer oss alle, både arbeidsgivere og ansatte, frivillige og politikere til å være særlig opptatt av hvordan vi tar imot hverandre i dagene som kommer, og lære av det for årene som kommer. Sånn at unnskyldningen fører til en felles forpliktelse på å skape et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø preget av likeverd og respekt.