Høringssvar på forslag til rammeplaner for kirkelig undervisning og læring

Kirkerådets utkast til rammeplaner for kirkelig undervisning og læring har vært drøftet i Spirs sentralstyre og i alle tre profesjonsstyrer. Materialet er omfattende og intensjonene i forslagene gode. Arbeidet med materialet har samtidig avdekket forslagenes avgjørende svakhet: Tekstene favner så mye og så vidt at det er vanskelig å danne seg et tydelig bilde av hva de i realiteten sier – av hva som er rammeplanenes prioriterte mål og hvordan planene skal fungere i praksis.

Det som i utgangspunktet fremstår som de beste intensjoner, ser ut til å ha blitt disse tekstenes snublestein. De gjenspeiler en helhetlig visjon om undervisning og læring der kunnskapsdannelse, deltakelse og erfaring henger nøye sammen. Med dette følger planen opp tenkningen til den nederlandske pedagogen Gert Biesta som fremheves i «Plan for kirkelig undervisning og læring – overordnet del» som ble vedtatt i 2024. Det virker imidlertid som intensjonene om helhet og sammenheng har munnet ut i et dokument der «alt henger sammen med alt», men på en måte som har gitt en uklar struktur og en ordrik og gjentagende form. De samme poengene gjentas gang på gang under stadig nye overskrifter. Ut fra viljen til å alltid å ivareta alle viktige hensyn, ser det ut som fokus og prioriteringer har måttet vike. Dermed får tekstene preg av å være usorterte lister med ideer framfor strukturerte, målrettede planer.

Spirs overordnede synspunkter

Høringsuttalelsen fra Spir svarer bare på et utvalg av de 95 spørsmålene høringsnotatet stiller. Til de innledende punktene fremhever vi noen av de overordnede synspunktene til høringen:

1. Rammeplanene bør strammes betydelig inn. De bør ha langt færre punkter, mindre gjentakelser og tydeligere prioriteringer.

2. Planene bør tydeliggjøre et normativt minimum alle menigheter må legge til grunn. De mange «kan»-formuleringene gjør planene uklare og lite forpliktende med tanke på lokal planlegging og prioritering. En tilstrekkelig klar, avgrenset og normativ kjerne vil, sammen med profesjonsutøvernes metodefrihet og faglige selvstendighet, danne det beste utgangspunktet for utviklingen av utfyllende planer og tiltak lokalt.

3. Strukturen i planene bør gjennomgås på nytt – gjerne med en tydeliggjøring av hvordan den overordnede tenkningen til pedagogen Biestas kommer til uttrykk i rammeplanene.

4. Planene bør i sterkere grad gjenspeile en faglig refleksjon om utviklingsteori og gi veiledning om hva slags pedagogisk grunnlagstenkning og didaktisk refleksjon og tilpasning som må til for å møte forutsetninger og behov innen de enkelte aldersgrupper.

5. Gudstjenesten bør fremheves som en grunnleggende kirkelig praksis som forener alle generasjoner, og ikke holdes frem som ett av mange likestilte aktivitetstilbud.

6. Det er positivt at de samiske perspektivene er tydelig markert. Avsnittene der disse perspektivene omtales, fremstår imidlertid som generelle, ordrike og gjentagende. Disse bør strammes inn for å kunne tjene sin hensikt. I tillegg bør planene adressere også andre språklige og kulturelle minoritetsgrupper og gi mer presis veiledning i møte med minoriteter og mangfold.

7. Spir anbefaler at premisser om samarbeid på tvers av soknegrenser og med kirkelige barne- og ungdomsorganisasjoner innarbeides i rammeplanene, og at dette samarbeidet synliggjøres også i «Kirka vår».