Ny forskning: Presters læring i praksis

av Per Kristian Aschim, fagsjef

Rapporten fra prosjektet, Pastoral entré, ble presentert på en konferanse på Svenska kyrkans utbildningsinstitut i Uppsala 2.-3. april. Forskergruppen har bestått av Tone Stangeland Kaufman og Fredrik Saxegaard fra MF i Norge, Jonas Idestrøm fra Enskilda Högskolan, Stockholm i Sverige og Kirsten Donskov Felter fra Folkekirkens uddannelses- og videnssenter i Danmark.

Prosjektet har fulgt 18 nyutdannede prester i de tre skandinaviske landene gjennom to og et halvt år.

Ved å følge disse prestenes inntreden i yrkeslivet belyser studien ikke bare deres spesifikke læringsprosesser, men gir også innsikt i profesjonsutdanning og kunnskapsutvikling for kirkelige medarbeidere generelt. Fokuset ligger på pastoral læring i praksis innenfor de lutherske majoritetskirkene i Skandinavia, noe som gir studien en sentral komparativ dimensjon (Rapporten s. 7). 

Undersøkelsen fanger opp en rekke viktige temaer knyttet til nyutdannede presters læring.

• Hva lærer studentene når de er i praksis? Lærer de å utøve prestetjeneste, eller lærer de å være praksisstudent?

• Hvordan møter de ferdig utdannede prestene virkeligheten? Overskriften "Et brutalt virkelighedsmøde" antyder et praksissjokk. Hvordan oppleves det å komme med normative teologiske forestillinger og kirkelige idealer opparbeidet gjennom utdannelsen, og møte faktiske, lokale kirkeforståelser og oppfatninger om gudstjenesten?

• Hvordan går prestene fram for å utvikle seg som kirkelige profesjonsutøvere?

• Hvordan orienterer de seg i den komplekse institusjonelle konteksten som folkekirkene er?

• Hva består prestenes profesjonskunnskap i? Her tematiseres forholdet mellom teologisk akademisk faglighet og relasjonskompetanse?

• Hvor viktige - og hvilken betydning - er presteklærne?

• Og hvordan kobler prestene sammen ulike praksiser og måter å teologisere på når de utøver prestetjeneste i praksis?

Noe av det mest interessante med rapporten er ulikhetene som kommer fram mellom de tre skandinaviske folkekirkenes presteutdanning. Mens akademisk utdanning og praktisk kirkelig utdanning er adskilt i Danmark og Sverige, er den integrert i Norge. Norske praksisstudenter får utøve vesentlig mer selvstendig prestetjeneste før vigsling enn deres danske og svenske kolleger.

Mange av temaene i studien er relevante også for andre kirkelige profesjoner. Rapporten har også relevans for utviklingen av de kirkelige profesjonsutdanningene, ikke minst praksiskomponentene, videreutvikling av det vigslingsforberedende programmet "Veien til vigsling" og biskopenes egnethetsvurdering før og i forbindelse med vigsling, samt for videreutviklingen av innføringsprogrammet for nye prester og eventuelle tilsvarende innføringsprogram for nye kirkelige profesjonsutøvere. Rapporten bør leses av utdanningsinstitusjoner, tilsyne og arbeidsgivere og av profesjonsutøverne selv, og kan bidra til bevisstgjøring om egen læring og utvikling som kirkelig profesjonsutøver.

Rapporten er digitalt tilgjengelig fra MFs nettside.

Du kan også lese MFs presentasjon av forskningsprosjektet her: