Spir ønsker bredt samarbeid om rekruttering!

Det er for få som velger å bli prester. Så hva gjør vi med det, og hvem er dette «vi»?

Av Eva Klokkerud
Leder i Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger, og hovedtillitsvalgt for prester i Den norske kirke.

Innlegget ble først publisert i Vårt Land 12. januar 2026.

Etter over 20 gode år som prest i Den norske kirke undres jeg stadig over hvorfor ikke flere velger den samme veien, et lærerikt og godt studium og en sjeldent meningsfull og fin jobb. Men tallene viser det tydelig, og oppslag på vl.no 7. januar om rekrutteringssituasjonen i Finnmark understreker det.

Det har lenge vært kjent at en betydelig andel av presteskapet nærmer seg pensjonsalder, og at søkning til profesjonsstudiet i teologi/cand.theol har vært forholdsvis lav. Kirka trenger teologien og unge cand.theoler som har et helt yrkesliv foran seg som prester.

Den gode søkningen til annen vei til prestetjeneste bidrar til at mange midt i livet blir dyktige prester. Samtidig må vi øke innsatsen for å lete etter hvordan flere unge (og voksne) skal velge fullt studieløp med teologi. Situasjonen er ganske lik også for de andre profesjonene i kirka. Vi trenger flere medarbeidere med profesjonsutdanning innen diakoni, kirkelig undervisning og kirkemusikk.

Hva vi kan samarbeide om

Den norske kirke trenger et bredt rekrutteringsinitiativ! Det legges allerede mange krefter ned i arbeidet. Alt fra enkeltpersoner som utfordrer unge til å studere teologi, diakoni, kirkelig undervisning eller kirkemusikk, til studiestedene, ansatte og rådsmedlemmer i Kirkerådet og bispedømmene og ungdomsorganisasjoner som jobber strategisk med rekruttering.

Jeg mener likevel at vi trenger en tettere dialog mellom studiestedene, kirken, studentrepresentanter, organisasjoner og fagforeninger.

Vi har hver for oss viktige perspektiver på rekrutteringsutfordringen, men situasjonen krever økt fokus på samarbeid og synergier mellom innsatsen hver av oss gjør. Et tema for samarbeid kan være å se på hvordan vi snakker om og forstår kall, profesjon og tjeneste.  Samtidig bør vi sammen se på alternativ tilrettelegging av studieløp, nye innfallsporter til studiene, samarbeidet mellom kirken og organisasjonene, samt lønnssystemer og studiestøtte.

Virkeligheten i lokalkirken

Saken i VL om manglende søkere til prestestillinger gir oss et eksempel på hvordan utfordringen ser ut. Som nasjonal hovedtillitsvalgt for det store flertallet av prester i Den norske kirke vet jeg litt om hvordan dette ser ut for de som jobber i lokalkirken.

Selv om mange opplever stor grad av mening i arbeidet, skaper den økende forekomsten av vakanser utfordringer i arbeidshverdagen. Det blir økt press på tiden, flere kirkelige handlinger og jobbhelger og større områder å gjøre tjeneste i. Dette gir i neste omgang mindre tid til annet menighetsbyggende arbeid og dermed også til den relasjonsbyggingen som er nødvendig for å motivere ungdom og andre til å søke seg til kirkelige tjenester. Dette er ikke et øyeblikksbilde, det er nåtid og framtid flere steder i landet.

Vi er mange som ønsker at det var annerledes. Kan vi forene krefter, kompetanse og innsats?  

Andre nyheter om debattinnlegg

Spir ønsker bredt samarbeid om rekruttering!

Det er for få som velger å bli prester. Så hva gjør vi med det, og hvem er dette «vi»?

Hvor skjermet er egentlig førstelinjen?

Da Kirkerådet i desember 2024 vedtok nedbemanning av administrative stillinger, var budskapet klart: Førstelinjen skal skjermes, så langt det er mulig. Det er likevel grunn til å spørre hvor skjermet førstelinjen egentlig er. Erfaringen er at det ellers er nettopp førstelinjen det går utover i en kirke med trangere økonomi. For å ivareta kirkas oppdrag framover er det en tydelig satsing på førstelinjen og dens sentrale tjenester som må til.