Viderefører støttenivå til kirken
– Vi er glade for gode ord om folkekirken og sterk lokal forankring, men fortsatt bekymret for stramme økonomiske rammer for prestetjenesten og lokalmenighetens arbeid, sier Spirs leder Eva Klokkerud.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er rammetilskuddet til Den norske kirke på om lag 2,76 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på 3,49 prosent fra inneværende år, som er litt over forventet prisvekst, men samtidig lavere enn forventet lønnsvekst på 4,0 %.
I tillegg skriver regjeringen at de fjerner 3 millioner fra tilskuddet til kirken for å finansiere arbeidet med digital gravferdsmelding.
- I praksis tilsvarer dette tre prestestillinger, og det er uheldig at regjeringen på denne måten bidrar til reduksjon i prestetjenesten, sier leder i profesjonsforbundet Spir, Eva Klokkerud.
- Finansministeren sier budsjettet skal trygge landet i en utrygg tid. Da er gode og bærekraftige lokalsamfunn avgjørende, og i det har Den norske kirke en helt spesiell rolle. Vi er til stede overalt med møteplasser og kompetente medarbeidere, og vi er der i hverdag, krise og fest. Slik bidrar kirken hver eneste dag med ulike felleskap som forebygger utenforskap og bidrar til samfunnets beredskap, sier Eva Klokkerud
Gode ord om kirken
I forslaget til statsbudsjett sier regjeringen at statens finansiering skal legge til rette for "at kyrkja framleis kan vere ei folkekyrkje med ei sterk lokal forankring”.
Regjeringen skriver om folkekirken at den "er kjenneteikna av at folk sluttar opp om kyrkja, og at ho er synleg i lokalsamfunna, både som trussamfunn og som kulturberar. Dette byggjer på at prestetenesta har gode vilkår, og at kyrkjebygga blir haldne i hevd".
– Dette vitner om at regjeringen forstår folkekirken sitt oppdrag. Muligheten til å være den folkekirken som beskrives, utfordres imidlertid av fortsatt stramme økonomiske rammer. Dette gjelder både for tildelinger over statsbudsjettet og den delen av finansieringen som kommer fra kommunenes budsjetter, sier Spirs leder.
Rekruttering
Regjeringen fastslår selv at rekrutteringen til prestetjenesten er en utfordring for kirken, og at det også er rekrutteringsutfordringer knyttet til kirkemusikk, diakoni og undervisning.
– Kombinasjonen av rekrutteringsutfordringene og en anstrengt økonomi gjør at mange menigheter i dag drives med ubesatte stillinger. Blant våre medlemsgrupper er det derfor mange som i dag må ta belastningen med å dekke opp for ansettelser som er satt på vent. Dette er ikke holdbart over tid, sier Eva Klokkerud.
Den norske kirke finansieres både over statsbudsjettet og over budsjettene i hver kommune.
Litt over en tredjedel av kirkens totale finansiering kommer fra staten og nærmere to tredjedeler fra kommunene. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil over flere år.
Fordelingen av statens rammetilskudd
Rammetilskuddet over statsbudsjettet tildeles Kirkerådet som fordeler midlene videre til ulike formål og nivåer i Den norske kirke:
- Prestetjenesten, samt administrasjon og fellestjenester på nasjonalt og regionalt nivå (Kirkerådet, Bispemøtet og bispedømmerådene).
- Tilskudd til stillinger og aktivitet innen trosopplæring, diakoni, undervisning og kirkemusikk i domkirkene.
- Eksterne og internasjonale formål.
Det er Kirkemøtet som fastsetter den overordnede fordelingen mellom disse tre budsjettgruppene.
I 2025 har nærmere 76 prosent av statens rammetilskudd gått til prestetjeneste og administrasjon, og i overkant av 22 prosent har gått som tilskudd til stillinger og aktivitet innen trosopplæring, diakoni, undervisning og kirkemusikk i domkirkene. I underkant av 2 prosent har gått til eksterne og internasjonale formål.