Etter- og videreutdanning for
prester i rDnk
Etter- og videreutdanning for
prester i rDnk Etter- og videreutdanning for
prester i rDnk
På denne siden finner du lenker til aktuelle utlysninger av videreutdanningskurs, og informasjon om mastergradene i videreutdanningen for prester.
Du finner også en side med lenker til fagdager og kortere kurs fra en rekke kurstilbydere, og informasjon om systemet for etter- og videreutdanning av prester.
Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi
De fleste videreutdanningskursene for prester inngår i studieprogrammet Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi. Graden på 90 studiepoeng forutsetter minst to års yrkespraksis etter avsluttet grunnutdanning. De tre teologiske utdanningsinstitusjonene MF vitenskapelig høyskole, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo (TF) og VID vitenskapelige høgskole tilbyr alle denne graden og samarbeider om undervisningstilbudet.
Kurs i mastergraden kan tas ved alle de tre institusjonen, men minst 60 studiepoeng må være avlagt ved ett og samme studiested. Også andre relevante kurs kan innpasses i graden.
Mastergraden, kompetanseutviklingsplanen og Bispemøtets anbefaling
Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke fastsetter at "videreutdanningen som tilrettelegges nasjonalt skal fortrinnsvis være knyttet til de etablerte programmene for erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi, erfaringsbasert mastergrad i klinisk sjelesorg, eller utgjør opplegg på tilsvarende faglig nivå".
Bispemøtet prioriterer hvilke kurs som anbefales av Bispemøtet. Anbefalingen får følger for nivået på støtte og permisjon for deltakelse i kurset. Bispemøtet har fastsatt retningslinjer for presters deltakelse i EVU-tiltak. Normalt anbefales kursene utviklet av Kompetanserådet, men også andre kurs kan anbefales av Bispemøtet.
Kompetanserådet
De tre teologiske utdanningsinstitusjonene og Spir samarbeider om utvikling av kurstilbudet innen mastergraden. Samarbeidsorganet kalles Kompetanserådet, og består av to medlemmer for hver av samarbeidspartene TF, MF, VID og Spir. Spir er sekretariat for Kompetanserådet.
Kompetanserådet vedtar kurstilbudet innen erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi fra semester til semester, og anbefaler disse kursene overfor Bispemøtet.
Spir forvalter ordningen Spesialist i klinisk prestetjeneste. Prester som arbeider innenfor helse- og sosialsektoren utvikler spesialkompetanse gjennom klinisk erfaring og faglig fordypning. Spirs spesialistgodkjenning gir en formell bekreftelse på den kompetanse man har opparbeidet seg.
Kompetanseplaner og medbestemmelse
Det er utviklet nasjonale og regionale kompetanseutviklingsplaner for prester ansatt i rettssubjektet Den norske kirke. Om den nasjonale kompetanseutviklingsplanens funksjon heter det:
Formålet med den nasjonale kompetanseutviklingsplanen er å samordne og utvikle innsatsen med kompetanseutvikling mellom bispedømmene og Bispemøtet sentralt, og å legge til rette for innsats fra andre aktører som medvirker, slik at det samlete utbytte blir størst mulig med tanke på å ivareta og utvikle prestetjenesten i Den norske kirke. ... Planen danner grunnlaget for kursutvikling nasjonalt, og den gir føringer for arbeidet med kompetanseplaner i bispedømmer og prostier.
Den nasjonale kompetanseutviklingsplanen forplikter biskopene i deres ansvar for kompetanseutvikling for prester.
De gjeldende kompetanseutviklingsplanene er tilgjengelig fra Bispemøtets nettside:
For å ivareta medbestemmelse og samhandling på kompetanseutviklingsfeltet er det opprettet et sentralt etterutdanningsutvalg (SEU) og regionale etter- og videreutdanningsutvalg (REU) i hvert bispedømme.
SEU består av fire representanter for arbeidsgiversiden og fire representanter for arbeidstakersiden. Spir har tre av de fire arbeidstakerrepresentantene. SEU ledes av en biskop.
REUs sammensetning er avtalt i det enkelte bispedømme.
Dette er hjemlet i Tilpasningsavtalen til hovedavtalen i KA og avtale om tillitsvalgtordning for rettssubjektet Den norske kirke § 6.
Hovedtariffavtalen om kompetanseutvikling
Hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 3.3 og vedlegg 2 omhandler kompetanseutvikling. HTA understreker kompetanseutviklingens betydning for den enkelte, virksomheten og samfunnet. Kirkelige virksomheters behov for kompetanse og innsikt innen prestetjeneste, gudstjenester og kirkelige handlinger understrekes særskilt.
Avtalepartene understreker betydningen av "at arbeidstakere stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse", og "at de kirkelige arbeidsgiverne legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere" (HTA 3.3.1).
Kompetanseplaner
Det skal utarbeides plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak i virksomheten. Denne skal være tilgjengelig for alle ansatte (HTA 3.3.2).
Samarbeidsorganer
Samarbeid mellom partene lokalt skjer normalt i arbeidsmiljøutvalget, eller i andre samarbeidsorganer som partene blir enige om. I rettssubjektet Den norske kirke er det opprettet regionale etter- og videreutdanningsutvalg (REU) i alle bispedømmer.
På nasjonalt nivå i rettssubjektet Den norske kirke er det opprettet et sentralt etterutdanningsutvalg (SEU) for å drøfte kompetansespørsmål.
(HTA 3.3.3 og vedlegg 2 til HTA: Om kompetanseutvikling)
Hovedtariffavtalen for Den norske kirke med vedlegg finner du her:
Leder i fagavdelingen. Teologiske, kirkepolitiske og profesjonsfaglige spørsmål. Etter- og videreutdanning. Høringer.
Fagansvar prestetjeneste. Arbeidsveiledning. Lokalt studiearbeid. Stipender.
Videreutdanning
Med videreutdanning menes tiltak som gir medarbeiderne mulighet til faglig fordypning som gir formell kvalifikasjon ut over grunnutdanningen, med eksamens- og vurderingsordninger, og uttelling i form av studiepoeng på universitets- eller høyskolenivå.
Etterutdanning
Med etterutdanning menes tiltak som sikter mot faglig ajourføring av kunnskaper for at arbeidstakere til enhver tid skal være i stand til å løse sine oppgaver, møte nye krav og fremtidige behov. Etterutdanning kan, men trenger ikke gi formell kompetanse.