Taushetsplikt og avvergeplikt
Taushetsplikt og avvergeplikt Taushetsplikt og avvergeplikt
Kirkelig ansatte har plikt til å holde opplysninger om andres personlige forhold hemmelig. Dette kalles taushetsplikt. Som for alle andre borgere i samfunnet, gjelder også plikten til å avverge alvorlige forbrytelser for kirkelig ansatte. Denne plikten går foran taushetsplikten. Kirkelig ansatte har generelt ikke meldeplikt til barnevernet.
Her finner du informasjon om gjeldende regler om taushetsplikt for kirkelig ansatte generelt og for prester spesielt. Det pågår et arbeid med å utarbeide veiledninger og opplæringsmateriell. Utdypet informasjon og lenker vil komme etter hvert som materiellet blir ferdig.
Hvem har taushetsplikt og hva omfatter den?
Alle kirkelig ansatte har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven § 13. Det er Kirkemøtet som har bestemt at forvaltningslovens regler skal gjelde i Den norske kirke (Kirkeordning for Den norske kirke § 42).
Denne taushetsplikten gjelder det du «i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold».
For prester gjelder i tillegg en særskilt taushetsplikt, regulert i straffeloven § 211.
Denne taushetsplikten gjelder «hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning stillingen eller oppdraget».
Avvergeplikt
Plikten til å avverge alvorlige forbrytelser (straffeloven § 196) går foran taushetsplikten. Hvilke forbrytelser det gjelder, går fram av straffelovens bestemmelse.
Kirkelig ansatte har ikke meldeplikt til barnevernet, men mange av forholdene som kunne utløst meldeplikt til barnevernet dekkes også av avvergeplikten.
Veiledning under arbeid
Veiledning om taushetsplikt og avvergeplikt for medarbeidere i Den norske kirke er under utarbeidelse, og vil bli ferdigstilt i løpet av våren 2025. Det er Bispemøtet og Kirkerådet som leder dette arbeidet i samarbeid med blant annet Spir.